Torsdag 15. November 2018 - 22:17  

Sűk

Google

Artikkel- og forfattersűk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De ćpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, ćpnes i nytt vindu, for ć ikke fjerne vćrt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon pć verdensveven (World Wide Web).


FrŰ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Formann

1. vald leiar; 2. leiar av arbeidslag; 3. (hennar) fűrre ektemann

Se hele oversikten her.


adobe reader
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Ordtak om kong Augvald?

Tips: Klikk pć evt. smćbilder sć ćpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_7_202
Skrevet av Aadne Utvik - 21.06.2008

Den lĂŠrde Tormod TorfĂŠus bodde pĂ„ Stangeland fra 1665 til han dĂžde i 1719. Stangeland tilhĂžrte den gang Avaldsnes sogn. TorfĂŠus har skrevet om kong Augvald i flere sammenhenger. Et ordtak om ”kall og ku” ble brukt i bygda pĂ„ 1600-tallet og kan minne om gamle Augvald og hans guddom. Har vi Ă„ gjĂžre med et tusen Ă„r gammelt ordtak?

 

For fÞrste gang er nÄ Tormod TorfÊus sin latinske Norges Historie oversatt til norsk (2008). Det er forelÞpig gitt ut 3 bind, som dekker de to av de 4 originale bÞkene, utgitt i 1711. Den norske oversettelsen med orienterende tekster er en kulturhistorisk bragd.

 

Om kong Augvald

Del 1 Bok 4 handler ”Om delingen av Norge og om den fĂžrste ĂŠtten, helt fram til helten Halvs dĂžd.” FĂžrste avsnitt til kapittel 5 fortjener Ă„ bli sitert i sin helhet:

    ”Jeg har skildret Nors slekt pĂ„ grunnlag av boka Hvordan Norge ble bebygd og har nĂ„ besluttet Ă„ skrive mer utfĂžrlig om slekten som stammer fra Rugalv, en av Gard Agdes sĂžnner, og fĂžye dette til. Rugalv, som var konge i Rogaland, fikk sĂžnnen Ragnvald, som var arving til riket. Hans sĂžnn Augvald bodde pĂ„ gĂ„rden Roga, som ligger i Josureid mellom Rogaland og Telemark og senere ble kalt Vide eller Videsogn. Herfra drog han til gĂ„rden Avaldsnes, som ligger pĂ„ KarmĂžy. I tillegg til andre ting som han ansĂ„ for Ă„ vĂŠre overnaturlige, dyrket han en ku som gav melk som alltid ble brukt som legemiddel mot sykdom. Kua tok han med seg hvor han enn drog, enten det var over sjĂž eller land, og da han skulle dĂž, sĂžrget han for Ă„ fĂ„ den begravd sammen med seg i en egen haug. Som merke pĂ„ gravene ble det reist to steinsĂžyler, som jeg nylig tok nĂŠrmere i Ăžyesyn pĂ„ stedet. Den en raget tretti fot over bakken, den andre tjueseks. Den fĂžrste stĂ„r fremdeles, den andre ble Ăždelagt sammen med alle bygningene i en tilfeldig brann i 1698. Om disse gravene stĂ„r det i FlatĂžyboka s. 139.”

 

  Vi kan merke oss hvor stor plass dyrkingen av ei ku som guddom har fÄtt i dette innledende avsnittet. Slik kultus mÄ ha vakt stor oppsikt pÄ KarmÞy i de dager, noe som tydligvis har satt spor i muntlige overleveringer.

 

Kong Olav fÄr hÞre om Augvald

Bind 3 og 4 av TorfÊus sitt originalverk er ennÄ ikke oversatt. I TorfÊus sitt bind 3 (som trolig blir bind 4 i den kommende norske utgaven) vil vi kunne lese om Olav Tryggvason. Professor Laurits Saltveit har gjort noen oversettelser av kapitler som handler Augvald. Det blir sitert fra kapittel 17.

 

Året 998, stedet er Avaldsnes i. Kong Olav Tryggvason venter gjester til et stort gjestebud pĂ„ kongsgarden. Da fĂ„r kongen besĂžk av en gammel enĂžyd mann. Han underholder kongen med Ă„ fortelle om gamle dager, bl.a. om kong Augvald:

     ”Blant annet ble han spurt om hvordan den Augvald hadde vĂŠrt, som stedet og garden hadde fĂ„tt navn etter. Da svarte han, at han var en krigersk konge, som framfor alt hadde dyrket ei utvalgt ku. Den fĂžrte han med seg overalt hvor han ferdedes, bĂ„de til lands og til vanns. Fra dette skriver talemĂ„ten seg, som seinere er blitt brukt av mange: Alt pĂ„ samme tid, olding og ku.

 

  Mot slutten av kapitlet drÞfter TorfÊus pÄ ny dette uttrykket eller talemÄten (ordtaket):

     ”TalemĂ„ten om oldingen og kua finnes bare i FlateyjarbĂžkene. Det anfĂžrte gjĂžr utsagnene tillitsvekkende. Det samme gjelder bĂžndene her i sognet. PĂ„ Augvaldsnes, hvor jeg bor og skriver dette, er den i bruk. Og det framholdes at den er utgĂ„tt derfra. For ingen andre har det enn de som fĂ„r det overlevert fra gammelt av og sĂ„ Ă„ si med hĂ„nden. Heller ikke av dem i Flateyjarbok: Det er avskrifter, som er gjort. Og hvis det var i kilden, forsto de det ikke.”

 

Latin, gammelnorsk, dansk og karmÞymÄl

I originalteksten stÄr det omnia simul, senex et vacca. Vi kan da lure pÄ hvordan avaldsnesbuen formulerte ordtaket. TorfÊus viser til det islandske hÄndskriftet Flateyjarbok (fra slutten av 1300-tallet). Der har ordtaket denne formen pÄ norrÞnt mÄl: Allt skal fara saman karll ok kyr.

 

  TorfĂŠus finner altsĂ„ et lignende ordtak igjen pĂ„ KarmĂžy og forteller at det er i bruk hos bĂžndene. Han antar videre at ordtaket ”er utgĂ„tt derfra”!

 

  Det fins en interessant brevveksling mellom Tormod TorfĂŠus og hans venn og kollega Arni Magnusson i KĂžbenhavn. (Kr. KĂ„lund: Arne Magnussons brevveksling med TorfĂŠus. KĂžbenhavn 1916). I et brev datert Stangaland 15. desember 1699 til sin venn skriver TorfĂŠus pĂ„ sitt morsmĂ„l. Her siterer han det samme ordtaket, men nĂ„ ogsĂ„ i datidens danske skriftform: ”Alt schal fare sammen – kall og koe.”

 

  Og da kan vi regne med at ordtaket har hatt denne formen pĂ„ karmĂžydialekt pĂ„ 1600-tallet: ”Alt skal fara saman – kall og ku.”

 

Ordtak om identitet 

Mer om dette emnet kan leses i Aadne Utviks artikkel ”Alt skal fara saman – kall og ku”. Et tusen Ă„r gammelt ordtak om Kong Augvald pĂ„ KarmĂžy? (Heim og Ætt 1992). OgsĂ„ gjengitt i Augvalds saga og Avaldsnes. (Worums Forlag 1995). Artikkelen slutter slik:

  ”Augvald kan ha levd pĂ„ 600-tallet. Hvis folk skulle formulere noe karakteristisk ved Augvald, er det ikke urimelig at det nettopp ble knyttet til det tette sambandet med ku-guddommen hans. I sĂ„ fall har vi Ă„ gjĂžre med et ordtak som ble nyttet pĂ„ KarmĂžy for hele 1300 Ă„r siden. Den kongelige historieskriver TorfĂŠus pĂ„ Stangeland synes Ă„ bruke ordtaket som et av flere bevis pĂ„ at Augvald er en historisk person. TorfĂŠus har gjort oss kjent med en mann med et navn som bor et sted, uklart plassert i en tidsepoke, og med visse spesielle kjennetegn. Det er dette vi kaller identitet – kjennetegn som finnes ved skriftlige bevis pĂ„ at vi har Ă„ gjĂžre med en person. Kan vi kalle Augvald den fĂžrste rogalending?”