Torsdag 15. November 2018 - 20:31  

Sk

Google

Artikkel- og forfattersk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De pnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, pnes i nytt vindu, for ikke fjerne vrt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon p verdensveven (World Wide Web).


Fr-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
sete

bu p (ein gard).

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 6_4 Industri og hndverk >> Håndverkere og småindustri
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Håndverkere og småindustri

Tips: Klikk p evt. smbilder s pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_6_402
Skrevet av Aadne Utvik - 20.06.2008

Fra 1. verdenskrig til uti 1960-årene var det et blomstrende næringsliv på Utvik. De som hadde sin barndom i de årene fikk nærkontakt med et variert utvalg av håndverk og produksjonsbedrifter. Det var også mye trafikk med hestekjerrer, mange bussruter, noen få laste- og privatbiler, og mange båter på Bøvågen. Så kom Karmsund bru og mangt ble endret.



Slakteren

Halvor Sjursen Tesdal (f.1885 i Etne) holdt til i Sævereidhuset. Huset lå like ved riksveien på grensa til Bø. Slakter Tesdal tok huset med seg fra Visnes, hvor han er nevnt som handelsmann og slakter. Slaktingen foregikk i et mindre hus bak bolighuset.

 

  Fru Tesdal sto for utsalget av kjøttvarene. Slakteren var 2. gang gift med Berta Malene Asbjørnsdatter fra Nedre Hauge. Hun ble seinere gift med Lars Sævereid fra Skånevik. Sævereid-familien ble i ettertid boende i Bøkrossen.


Systue

Agnes Vikshåland (f.1909) startet systue omkring 1944, i 2. etasje til Sævereidhuset. I første etasjen hadde hun butikk (#85_6_301). Agnes hadde mange unge jenter ansatt i systua. Hun holdt også sykurs. Seinere åpnet hun og ektemannen landhandel på Stange. Sævereidhuset ble revet da riksveien ble utvidet.


Snekkerverksted

Magnus Utvik (f. 1901) førte opp en murbygning kloss i Sævereidhuset. Der startet han i 1938 produksjon av vinduer og dører. Virksomheten sluttet av etter to-tre år. Siden har bygningen blitt brukt til landhandel, trygdekasse, hybler, lampeutsalg, glassmester, bildekunstner, malerbutikk (- og i 2004 bruktbilsalg.) 


Hermetikkfabrikk

Fabrikkområdet ligger ved sjøen, sør for den tidligere trelastforretningen. Den første fabrikken på området ble startet av et ”konsortium” ved Mikal Lindøe, Jacob Ringen og Aadne Aadnesen Utvik d.e. i 1912. Etter få år ble fabrikken solgt til Idsøe og ble filial under hermetikkfabrikken Vidar i Kopervik.

 

  I 1921 ble fabrikken kjøpt av Western Packing Exportco, som i 1930 ble etablert som A/S Western Packing Co. Bedriften satset sterkt på produksjon av brisling og kippers. I brislingsesongen kunne opp til 110 personer har arbeid på fabrikken. Navnet ble siden endret til Stavanger Preserving og deretter til Haugesund Preserving.

 

  I 1957 ble fabrikkbygningen bygget helt om etter en stor brann. Kort tid etterpå kjøpte T.J. Kyvik og Magne Svinelid eiendommen og grunnla kjøttvarebedriften TOMA A/S, som seinere flyttet produksjon på Raglamyr. (Fabrikkbygningen eies nå av Karmsund ABR-senter).

 

  Bolighuset til Elise Skjoldal (Fredheim bnr.27) ble bygget i 1918 som bestyrerbolig for fabrikken.


Østensens bakeri

Trygve Østensen var fra Suldal, men hadde sin oppvekst i Skudeneshavn. Han drev bakeri på Utvik i 10 år fram til 1936 sammen med sine brødre Leif og Kalle. De gikk i bakerlære hos en onkel i Sauda. Bakeriet var en liten bygning på bnr. 23, nord for det bolighuset som var posthus etter krigen, se foto (#85_9_103).

 

  Også Anton Skeie – en kjent person i bygda – jobbet som baker hos Østensen. Bakeren bodde i bolighuset sør for bakeriet (seinere ”Posten”) og hadde bakeriutsalg i 1. etasjen. Alle husene som minner om baker Østensen ble fjernet ved utvidelse av riksveien i 1970-åra. Før krigen flyttet Trygve Østensen til Hinna og broren Leif til Utsira.

 

  Det første bakeriet i samme huset skal ha vært drevet av Ommund Bådsvik, en bror til Helge Bådsvik på Dalen.


Sykkelverksted

Olav Skeie brukte bakerihuset til sykkelverksted og salg av sykler og motorsykler fra 1942 til 1946, da han flyttet verksted og utsalg til Kopervik.


Gaustads bakeri

Alfred Gaustad (#85_5_202) drev butikk og bakeri på Utvik gjennom mange år. Bakeriet lå ved siden av landhandelen, som ble startet i 1907. Det ble brukt bakerovn av dansk fabrikat, visstnok den første av sitt slag i Norge. I 1933 ble det også installert moderne elektrisk bakerovn.  

 

  Sønnen Sjur Gaard Gaustad overtok som baker og eier i slutten av 1940-årene og drev bakeriet til ca. 1980. Konene i bygda kan fortelle at de fikk steike julebaksten på ettervarmen, når bakerne var ferdig med sitt arbeid utpå formiddagen.


Smia til Per Smed

Peder Larsen ble kalt ”Per Smed”. Han var sønn til Sven Larssen Kolstø som ble kalt ”Sven Smed” og arbeidet i smia til Kiellands-bruket fra ca 1895. Den lå ved Smeabekken, på området til nåværende ESSO. Sven Smed hadde tidligere arbeidet som smed i Visnes.

 

  Smia til Per Smed lå i Smedahuset, nederst i Smeabakken (Peder Skeie veg 23). Per drev smia fram til omkring 1950. Det var ofte bønder med hester å se utfor smia hans. Hestene skulle bli skodd, det vil si å få satt fast et jernbeslag som skulle beskytte hovene på hesten. Per drev også fiske fra robåten sin og hadde godt salg av fisk til husbruk. Han var ugift.


Sadelmakeren

Edvard Østevik var sadelmaker og bodde i Elihuset. Huset ligger ved siden av Smedahuset. Eli var navnet til Edvards kone. Verkstedet til sadelmakeren var i 1. etasje. Edvard var krøpling, men han hadde laget seg et skinn til å ha under baken. På den måten kunne han bevege seg også utendørs, f.eks. når han skulle til utedoen.


Sveiseverksted

Leo Austevik drev verksted i årene 1946-49 i garasjen og kjelleren til Rasmus Risviks nybygg (nå Peder Skeie veg 17). (I tillegg til å bli en dyktig verkstedmann i Kopervik er han kjent som morfaren til verdenspianisten Leif Ove Andsnes.)

 

Skomaker-familien Lindtner

Familien Lindtner på Dalen har lange tradisjoner som skomakere (#85_3_301). Familietradisjonen forteller at 5 brødre Lindtner kom fra Tyskland til Bergen først på 1800-tallet.

 

  Rasmus Andreas Lindtner (1817-1901) var den første som kom til Dalen. Han bodde først på Litlasund og seinere på Gloppe. Han hadde huset sitt i øvre del av Dalabrekkå. Rasmus hadde hodet litt på skakke. Det var folk mente at det kom av at han spilte fele.

 

  Sønnen Jan Lindtner (1845-1923) bygde Janahuset (bnr. 31) omkring 1880. Han drev stort verksted i kjelleren og hadde flere skomakersvenner i arbeid. Det finnes en herme etter skomaker Jan, se (#85_7_201).

 

  Sønnen John Kristian Lindtner (1868- 1945) fortsatte yrket og drev som skomaker i et hus han flyttet fra Visnes i 1894 og reiste det på høyden sørvest for farens hus (i matrikkelen kalt Lindtnersheim). Det fortelles ei herme etter ”Lindtneren” (#86_7_201).

 

  Hans sønn Henrik Kornelius Lindtner (1898-1973) fortsatte familietradisjonen og drev verkstedet i kjelleren helt fram til 1960-årene.  Henriks eldste sønn Kristian (f. 1934) arbeidet sammen med faren et par år, før han tok annen fagutdanning. (Henriks sønnesønn John har bygget nytt hus på samme tomta, Peder Skeie veg 13).


Karmøyfôr

Dette ble et kjent merkenavn på kraftfôr, - laget av firma Peder Skeie (#85_5_106). Produksjon og salg på Dalen av varer til bøndene, og selvfølgelig Karmøyfôr (#85_6_403), varte til ut i 1980-årene.


Jodden

Dette merkelige navnet er knyttet til et stort 3-etasjes sjøhus på Mortanes. (Det ble revet ned på en formiddag, den 9. mars 2004, for å gi plass til Avaldsnes Brygge).

 

  Det store sjøhuset var bygget for sildesalting av skipsreder Mikal Lindøe i siste del av 1. verdenskrig. Bygget ble fra ca 1925 brukt til jodfabrikk. Det ble brent ut aske fra tang og tare. Dette var en viktig bestanddel i framstilling av lut. Joden fra Dalen oppnådde en tid god pris på verdensmarkedet. I et tilbygg på sørsiden var det laboratorium, hvor Mack og frue fra Visnes kunne observeres på søndager. De foretok da kjemiske analyser av produktene. Jodfabrikken gikk konkurs før krigen. Eierne skylte bl.a. penger til Knut Haavik for leveranser av kull.

 

  I 1937 kjøpte Arne Utvik (f. 1909) eiendommen og drev med sildesalting fram til ut i 1960-årene. Jodden eller Tormodhuset var i 1930-årene viden kjent som danseplass for ungdom, derav uttrykket ”dans på alen” (#85_5_105).


Elektrisk verksted

Ådne Skeie hadde en tid verksted i ”Tormodgården”, et hus som stod under Mortanesfjellet. Verkstedet ble seinere flyttet til Kopervik, hvor Skeie startet elektrisk forretning.


Dalens Oljeklædefabrik 

Dette var navnet på en betydelig produksjonsbedrift, drevet av handelsmannen Sivert Olai  Hinderaker, kalt Sivert Dalen (#85_5_102). Bedriften ble trolig drevet i kompaniskap med firma Lothe i Haugesund. Produksjonen foregikk i et hus ved siden av landhandelen.

 

  Spesialiteten til firma var oljeklær og arbeidsklær. I en reklametekst fra 1936 het det at det ble brukt fullt ut amerikanske mønster og at det kun benyttes utsøkt gode materiale. Produktene ble tildelt diplom for kvalitet og godt arbeid på håndverksutstillingen i Haugesund i 1922.

 

  Sønnen Erik Hinderaker ble utdannet skredder og han fortsatte produksjonen. En tid skal han ha hatt 25-30 sydamer i arbeid for hjemmeproduksjon. Bedriften sluttet før krigen., men skredderen fortsatte med sying av arbeidsklær til ut i 1960-årene. Blåtøyet ble på folkemunne kalt ”Erik-kaki”.  


Elektrisk verksted

Elias Vaage hadde etter krigen verksted i kjelleren hos Jens Claussen (Kong Augvalds veg 12). Det var mange unge som fikk sin elektrikerutdanning hos Elias. Han laget bl.a. elektriske steiketakker, som mange husmødre hadde stor glede av til heimeproduksjon av potetkaker og lapper. Verkstedet ble seinere flyttet til nybygg på vestsiden av riksveien.


Skomaker Johnsen

Ingvald Johnsen bodde sammen med to ugifte søstere i et svært gammelt hus på Visnesveien.

 

I verkstedet hans var det jordgolv, og det var ikke innlagt vann eller strøm i huset. På 1800-tallet ble huset kalt ”Dunderhoff”, pga de drikkevarene eieren Hans Ole produserte. Konservator Carl Egil Buch ved Haugesund Museum karakteriserte huset som ”trestjerners” pga den autentiske innredningen. (Huset ble revet straks før 1980 til fordel for garasje til Visnesvegen 47.