Torsdag 15. November 2018 - 19:56  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skjøte

Dokument som overfører eigedomsretten til ein ny eigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 3_3 Familier gjennom 1800- og 1900-tallet >> Skomakerfamilie gjennom 4 generasjoner
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Skomakerfamilie gjennom 4 generasjoner

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_3_301
Skrevet av Aadne Utvik - 12.06.2008

Rasmus Andreas Lindtner (1817-1901) flyttet omkring 1850 med familien sin fra Fortunplasset til eget hus på Dalen. Det lå på vestsida i øvre del av Dalabrekkå. Rasmus var skomaker og ble gift med Elen Serine Knutsdtr. Kvalevåg. (1820-1894). De ble stamforeldrene til en familie på Dalen, som var kjent som dyktige skomakere i flere generasjoner. For øvrig har mange etterkommere slått seg ned på Nord-Karmøy og i Haugesund. 

 

    Et minne etter Rasmus er at han bar hodet litt på skakke. Grunnen til dette sa folk var at han spilte fele.

    Klokker Lindeland bodde på loftet til Skulehuset (seinere Kommunehuset, der hvor Karmel ungdoms- og bedehus er nå). Derfra kunne han se bort til skomakerens hus i Dalabrekkå. Det ble hermet at klokkeren ved kveldstider sa til kona: ”Nå slukka han Rasmus lyset, så nå kan me og.”

    Sønnen Jan Rasmussen Lindtner (1845-1923) ble gift med Mangela Andersdtr. Kolstø (f.1842). De flyttet til eget hus på Dalen i 1880, kjent som Janahuset, bnr.31. I kjelleren drev Jan stort skomakerverksted med flere svenner.

    Ei herme etter han forteller at hvis noen kom med svært skitne sko, samlet han skitten i et papir og tok vare på det. Når så eieren kom for å hente skoene og var på vei ut, kunne skomaker Jan rope etter eieren, idet han også ga fra seg papiret med skitten: ”Hei, sjå her er nåke du har glømt!” 

    Sønnen John Kristian Lindtner (1868-1945) fortsatte familietradisjonen som skomaker. Han satte opp eget hus på tomt kalt Lindtnersheim, bnr. 30. Huset skal være flyttet fra Visnes. Kristian var kjent som en trofast bedehus- og kirkemann. En gang etter gudstjenesten kom sokneprest Hougsnes ned og hilste på: ”Nå, hva syntes du om prekenen i dag, Lindtner?” Da svarte Kristian Lindtner: ”Ja, ja, hu måtte mest vara såpass.” Se bilde med replikken (#86_7_201).  

    Henrik Kornelius Lindtner (1898-1973) fortatte i samme huset med skomakerverkstedet i kjelleren og drev helt fram til 1960-åra. Eldste sønnen Kristian (f.1933) arbeidet sammen med faren et par år og avsluttet dermed en sjelden lang håndverktradisjon i mer enn hundre år i samme familie og på samme sted. (John Lindtner har bygget nytt hus på sin oldefars hustomt - nå Peder Skeie veg 13 - så Lindtner-navnet lever videre på Dalen.)

 

Hvordan kom Lindtner-familien til Dalen?

Navnet Lindtner lyder utenlandsk. Det er blitt fortalt at den første kom fra Tyskland til Bergen. Mor til Egil M. Dahle i Stavanger var født Lindtner. Dahle har lånt ut notater om slekta. Her skal tas med de viktigste navn og steder, for å gi svar på spørsmålet.

    Christian Thommessen Lindtner (1737-1808) er visstnok den første som er kjent med navnet Lindtner i Norge. Familietradisjonen forteller at han kom fra Holland og slo seg ned i Drammens-området. Han ble gift der (1. gang) og ble far til en datter og en sønn. Christian er nevnt som tollbetjent i Agerhuusiske Toldforpakteres tjeneste 1767-1779. Fra 1779 er han undertollbetjent (visiteur) ved Bogholmen i Bergen led (nåværende Sund kommune). Etter 1803 har han flyttet til Bergen by hvor han døde og ble begravd ved Nykirken.

    Sønnen Jan Christian Lindtner (1773-1843) ble gift 1. gang med Anne Fredrikke Kristine Pettersen (1775-1815). Paret må ha flyttet til Karmøy omkring 1800, da Jan det året overtok gjestgiveriet i Knarrevik (Vikjo) under Litlasund. Han drev virksomheten til 1807, da han solgte gjestgiveriet og bevillingen og flyttet til Avaldsnes. De skriftlige kildene nevner at familien slo seg ned på Fortunplasset og drev dette som husmannsbruk under prestegarden. I dag er det ingen som nøyaktig kan stedfeste ”Fortun”. En rimelig gjetning er at bruket er det samme som bnr.7. Dette ble fraskilt prestegarden i 1906 og kalt Trulsebø.

 

  Jan og Anne Lindtner fikk 4 barn.

  1. Christian (f.1799) flyttet til Stavanger, ble reder og seilskuteskipper.
  2. Nikolai  (1802-1863) bygslet Fortunplasset etter foreldrene og var i tillegg los. Han var gift to ganger og ble far til 15 barn. I 1. ekteskap med Jokumine Kristine (1797-1829, datter til gjestgiver Ollestad på Gloppe) hadde han 3 barn. De to eldste flyttet til Stavanger. Gift 2. gang med Anna Kristine  Jensdtr. (1811-1892) fra nabobruket Nygård under prestegarden. De fikk 12 barn, hvorav 4 barn døde samme år. De andre flyttet til Stavanger, slik at Nikolai må kunne kalles stamfar til Lindtner-familiene i Stavanger.
  3. Johan Salomon (f.1806) flyttet til Bergen i 1828 og ble stamfar til Lindtner-familien i Bergen.

    Jan Christian Lindtner giftet seg 2. gang med Anna Olsdtr. Dalen (ca 1782-1863). De fikk 8 barn, som alle døde samme år de ble født, unntatt den førstefødte. Han het Rasmus Andreas (f.1817) og ble altså stamfar til Lindtner-familien på Dalen.

rdquo; Da svarte Kristian Lindtner: