Tirsdag 20. November 2018 - 12:21  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Besove

Gjera med barn.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Madsen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 127_5_201
Skrevet av Aadne Utvik - 20.05.2008

Det heftet en viss eventyrets glans av navnet Madsen. Han startet livet som en fattig gutt Dalen. På underlig vis kom fikk han jobb på et engelsk seilskip og deltok i gullrushets Amerika midt på 1800-tallet. Han la seg opp penger og kom tilbake. Han prøvde seg både som handelsmann og bonde. Det var noe eventyraktig over Madsen.


På strandstedet Dalen under Utvik bodde en mann som het Mads Madsen. Han satt i små kår. En av sønnene het Jon Matias. En dag var Jon ute og fisket. Da han var kommet sør til Høyevarde så han et stormherjet engelsk seilskip inne på vågen. Det viste seg at skipet hadde vært nær ved å forlise ute i Nordsjøen. Da uværet stod på som verst hadde skipperen bedt til Vårherre og gitt den lovnaden, at hvis mannskapet kom fra det med livet skulle skipperen gjøre en velgjerning mot den første han møtte. Den første han møtte var den unge Jon Matias i robåten.

     Skipperen spurte om Jon ville bli med som mannskap. Det ville gutten gjerne, men først måtte foreldrene gi tillatelse. Skipperen tok kontakt med foreldrene. Å få jobb på et seilskip var et godt tilbud for fattigfolk, og så ble gutten med ut som førstereisgutt og sjømann.

     Jon Matias Madsen var en kjempekar når det gjaldt fysikken. Han ble nok også en dyktig arbeidskar. Etter noe år på sjøen mønstret han av i USA og dro til California. Det var der det store gullrushet begynt i 1849. Madsen ble kramkar og la seg opp penger.

     I 1870-årene kom han tilbake til gamlelandet, han bygget hus på Dalen og begynte handel. Huset stod der hvor Sivert Hinderaker (kalt Dalen) siden bygget sitt nye hus. Søstrene Øygarden drev landhandel i Sivert Dalens hus til ut i 1960-årene. (Siste eier til Dalabrekkå 71 var Knut Harald Skeisvoll, som også mottok den første verneprisen fra Karmøy kommune for fin restaurering av huset.)

     Jon Madsen hadde en pistol med seg fra Amerika og det stod en viss eventyrglans over en mann som hadde vært på gullgraving. Han skaffet seg også et ”godt gifte”, datteren til bonden Gamle-Bård på Utvik.

     Men Madsen sluttet etter kort tid med handelen og kjøpte jord på Nedre Hauge, bnr. 2. Det ble sagt at han flyttet fordi skatten var lavere i Torvastad. Madsen tok imidlertid huset fra 1870-årene med seg til gardsbruket #127_5_301 og reiste løebygning. Bruket ble siden kjent som ”Madsajordå”. Etter noen år sluttet Jon Matias Madsen også som bonde og flyttet med familien til Haugesund.

     (Gardshusene på ”Madsajordå” står den dag i dag, som nærmeste naboeiendom til Rehaugane. Husene er blitt godt tatt vare på i alle år. Harald Utvik og Ådne Øystein Utvik fikk i 1990 Karmøy kommunens vernepris for fint vedlikehold av våningshuset.) #127_9_101

 

#127_3_201 Forfedre til Jon Jonsen Haaland

#127_5_201 Madsen

#127_5_301 «Huse' te an Harald»

#127_6_602 Rodesteiner i Torvastad

#127_6_603 1. rodestein

#127_9_101 Madsajordå