Søndag 18. November 2018 - 00:46  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Stemnefall

Leta vera å møta i retten. Det var det bot for.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> >> 5_1 Steder >> Blodteigen
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Blodteigen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 146_5_101
Skrevet av Aadne Utvik - 20.05.2008

De gamle på Bø kalte et område mellom Torvastadvegen, Øvrabøvegen og riksvegen for Blodteigen. Der hadde gardsbrukene på Bø felles torvrettigheter. Blodteigen er et merkelig navn for et myrområde. Nyere utforskning av navnestedet er mer enn merkelig.

 


Bonden Harald Utvik bodde på Reheia, som i litteraturen på 1800-tallet også ble kalt ”Blodheien”. Det er et navn som ikke synes å ha har hatt lokal forankring i manns minne. (Se Aadne Utvik: ’Reheiå’ eller ’Blodheien’. Et eksempel på grunnleggende motsetninger ved lokal og ved litterær navne-tradisjon. Ætt og Heim 1983).

     Navn med leddet ”blod” appellerer til fantasien. Harald Utvik fortalte dette, da han en gang i 1980-årene pekte ut stedet for lokaliteten Blodteigen:

     ”Blodteigen er eit areal mellom Øvrabø og Bø. Eg har høyrt gjete denne Blodteigen frå eg var ganske liten. Og eg var ikkje store karen før eg gjekk nord og spurde gamlekarane på Bø om kor denne Blodteigen var. Ja, der var ingen skarpe grenser, sa dei, men dei peikte så og så. Me ser at Blodteigen ligg rett nord for ungdomskolen, eit areal på ein 14-15 mål. Og det var der slaget mellom Håkon den gode og Erik-sønnene stod. Ja, på Blodteigen var det så stort mannefall, at blodet rann og farga bekkjen, som går der ifrå, med blod. Så det var svære greier. Men eg veit ikkje om det er sant.”

 

     I Håkon den Godes saga forteller Snorre om hvordan kongen kjempet mot Eiriksønnene om herredømmet over Norge. Sagaene forteller at (omkring år 953) hærene møttes ”ved Karmøy. Der gikk begge hærene på land og kjempet ved Avaldsnes, begge var de meget mannsterke og det ble et stort slag; kong Håkon gikk hardt fram, mot ham sto kong Guttorm Eirikson med sin flokk, og de skiftet hugg med hverandre. Der falt kong Guttorm og merket hans ble hogd ned, det var mange som falt omkring han, og så tok hæren til Eiriksønnene flukten, og de flydde til skipene, og rodde unna, de hadde mistet mange folk.”

 

     En synsk kvinne, Anna Elisabeth Westerlund, ”så” slaget da hun en gang var på besøk på Utvik. Hun fortalte om slagscenene og tegnet en kartskisse av slagstedet. Den synske kjente verken sagnet eller landskapet på forhånd. Dagen etter pekte hun ut det samme stedet som Harald Utvik hadde lokalisert etter tradisjonen fra Bø-bøndene. (Skissen er gjengitt i Aadne Utvik: Tusen år ved Karmsundet. Akademisk Fagforlag. Haugesund 2002 og i Aadne Utvik: Sagnet om Blodteigen – og hva den synske fortalte. frá haug ok heiðni 4/1984).

 

     Arkeologen Per Hernæs har kommentert ”sagnet om Blodteigen” slik:

     ”Og det er klart at det er nærmest utenkelig å etterspore et slag tusen år etter med arkeologiske metoder. Utvik gjorde et dristig forsøk på å komme videre med parapsykologiske metoder. Han inviterte Anna Elisabeth Westerlund, som den gang var det mest kjente parapsykologiske medium i landet, til Avaldsnes. Hun kunne gjennom sine iakttakelser i store trekk bekrefte Utviks antakelser.”

     (Per Hernæs: Karmøys historie. Bind I. Stavanger 1997).