Søndag 18. November 2018 - 00:22  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Matr

Matrikkelnummer

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Utvik

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 16.05.2008

Navnet har blitt uttalt Uvik. Uvik kan ha vært navnet på det som nå kalles Bøvågen. Garden ligger med god dyrkingsjord oppover bakkene vest for vågen. Garden grenser til Bø og Nedre Hauge i nord og skifter i sør og øst med Våge, Nora Velde og prestegarden. Garden går ikke mer enn ca 1,1 km i luftlinje inn fra sjøen.


1838-51: Matr.nr.19.

1851-86: Matr.nr.26.

1886-1965: Gnr.26.

1965-: Gnr.85. 

På kartskissen over matrikkel-
garder i tidligere Avaldsnes
kommune  (fra 1965 Karmøy)
er Utvik markert med gul farge.


Hva navnet betyr
Navneforskere har ikke blitt enige om hva navnet kan bety.
   Navnet er blitt kalt ”dunkelt” av O. Rygh, som har foreslått et elvenavn med ”Ua” som første ledd. Navnet er trolig svært gammelt, kanskje flere tusen år.

Om næringsgrunnlaget
I forhold til den høye landskylda dekker Utvik et heller lite areal. Garden har svært lite utmark i forhold til nabogardene, og åkerbruket kom derfor til å spille en forholdsvis stor rolle.

I folketellingene fra 1800-åra er de fleste på Utvik blitt kalt fiskere. Men i de eldste tider er nok likevel husdyrholdet og åkerbruket som vært viktigst. Det er likevel ikke oppgitt større utsæd enn 18 tønner korn i 1668 – det samme som i 1723. Da var avlingen bare 4,5 foll. Men det kan ha blitt utviding av åkerarealet på 1700-tallet av Jakobsen-brødrene, for i 1775 ble det høstet 6 foll på byggen, men bare 3,5 foll på havren.

På første del av 1800 må åkerarealet blitt mellom doblet og tredoblet. I 1802 ble garden vurdert til å tåle 6 hester, 14 kyr, 6 ungnaut og 24 sauer.

Fra 1860-årene økte folketallet kraftig, og mange fikk inntektene fra andre kilder enn jordbruket. Det ble mange plassfolk på Utvik med yrkestitler som sjøfarende, smed, gruvearbeider, dagleier, snekker, bøkker, fisker, maler, skomaker, kjøpmenn, brødhandler og teglverksarbeider.

I året 1900 bodde det hele 253 mennesker på Utvik.

Om eiendomsforhold
Store gravhauger og mange fornalderfunn forteller om et fastboende og gjennomorganisert samfunn fra bronsealder av. Garden var oppdelt i få bruk.

Tidlig på 1600-tallet vet vi at lektor i Stavanger, Claus Lauritsen Scavenius, eide garden. Han kom trolig i pengevansker og lånte hele 265 rd av Holger Kristoffersen mot pant i Utvik. Lånet ble aldri innfridd, og i 1704 overto Jakob Olsen odelsretten til garden. Han var gift med en etterkommer av Holger. Etterkommerne sitter fremdeles på Utvik.

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I.

Dreyer Bok/Bygdeutvalget for Karmøy. (Stavanger 1993).

Lokalisering – Utvik – SE kart øverst