Torsdag 15. November 2018 - 22:16  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Folgebrev

Skriftleg avtale om kva sonen t.d. skal gi foreldra når han tek over garden.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kvalavåg

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 75_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 16.05.2008

Kvalavåg er den sørvestligste garden i Avaldsnes med lange avstander til kirke og sentra i Karmsundet. Garden lå en tid øde etter Svartedauden, men i 1874 hørte hele 139 personer til matrikkelgarden. Jordbruk med fiske og sjøfart har vært hovednæringene. Før 1700 har garden bare hatt et bruk og alltid vært i bondeeie.

 

 


På kartskissen over
matrikkelgarder i tidligere
Avaldsnes kommune
(fra 1965 Karmøy) er
75 Kvalavåg markert
med gul farge.

1838 - 1851: Matr.nr.28.

1851 - 1886: Matr.nr.17.

1886 - 1965: Gnr.16.

1965 -        : Gnr.75.

 

Hva navnet betyr

Navnet skulle være greitt å tyde og har sammenheng med den lange kilen som ender opp inne i Søylå. Det må ha vært et sted hvor hval enten har gått på land selv, eller helst blitt jaget på land. (Dette er en fangstmetode som fremdeles brukes på Færøyane).

 

Om landskapet

Kvalavåg er den sørvestligste garden i Avaldsnes. Den ligger omkring noen smale våger og viker lengst ute på nordsida av Vedavågen med Brandøy like utenfor. Kvalavåg grenser til Ytreland i Stangaland fra Kvednavågen over Storestemmen og nord til Kvalavågtjønna. Der er skifte med Øygarden og Våge. Mot nord grenser garden til Skeie og Vikene ved Grodvika.

 

Om næringsgrunnlaget

Kvalavåg fikk trolig fast tun og innmark først i vikingtid. Det eldste kjente tunet lå innerst i Søylå. Etter Svartedauden ble garden fraflyttet. Økonomien var basert på næringene korndyrking, husdyrhold og fiske med sjøfart. I 1875 bodde det hele 139 mennesker i Kvalavåg. Den store folkeøkingene har nok sammenheng med at mange var fiskere, for havnene var gode i Kvalavåg.

Matrikkelen fra 1668 nevner at garden kunne fø 2 hester og 6 kyr. I 1801 kunne garden vinterfø 2 hester, 11 kyr, 2 ungnaut og 26 sauer. Disse tallene var i 1865 øket til hele 9 hester, 33 kyr, 119 sauer, 13 geiter og 4 griser. Denne voldsomme økingen har sammenheng med økning i folketall, men også bedring i åkerbruket. I 1668 var ikke åkeren større enn at de kunne så 3 tønner havre. Men i 1802 skal de ha sådd hele 10 tønner korn – en tredobling på et kvart hundreår. Husdyrholdet hadde økt og dermed ble det mer hevd til åkeren.

Kvalavåg hadde også egne kverner til kornmaling. I 1669 er det nevnt ei bekkekvern og i 1723 var det 2 kverner.

 

Om eiendomsforhold

Garden har vært bondeeie fra så langt tilbake det finnes opplysninger. Fra jordeboka i 1617 vet vi at den store jordeieren Hans Simonsen på Austrei hadde Kvalavåg som pantegods. Skylda var 2 vetter korn. I 1653 ble det rettssak om godset i Kvalavåg mellom barna til Anders, sønnen til Hans Simonsen. Det ble langvarig strid mellom slektninger. Den førte til at Kristoffer Anderssen Hinderaker ble eier av hele Kvalavåg.

Straks etter 1700 ble garden delt i 2 bruk, et på 9 spann og et på 6 spann korn. Slik var forholdene til midt på 1600-tallet, da garden på kort tid ble delt i hele 10 bruk. Flere flyttet ut mot Klubben og Nesahaugen. Husmannsplasser under Kvalavåg finner vi helt tilbake til slutten av 1700-tallet. Den første var Ekrå, men siden kom Strompevik, Tverrgardshaugen, Tresvik, Sandvik, Storatre og Neset.

 

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I.

Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karmøy. (Stavanger 1991).

 

Lokalisering - FORSTØRRE KARTET ØVERST