Søndag 18. November 2018 - 00:22  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Utburd

En ”utburd” var gjenferd etter et utsett eller udøpt barn. Det var gravlagt i jord som ikke var vigslet

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kalstø

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 77_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 15.05.2008

Kalstø er den vestligste garden i tidligere Avaldsnes kommune. Fiske og sjøfart var viktig for folket der fra gammelt av. Det var biskopen i Stavanger som eide garden.


Klikk og se
FORSTØRRELSE
På kartskissen over
matrikkelgarder i tidligere
Avaldsnes kommune
(fra 1965 Karmøy) er
Kalstø markert med
gul farge.

1838-51: Matr.nr. 27.

1851-86: Matr.nr. 18.

1886-1965: Gnr. 18.

1965-: Gnr. 77.

Hva navnet betyr

Første leddet i navnet er vanskelig å tolke, men kan bety kald. Andre leddet tyder på at stedet har vært landingsplass for noen eldre garder, altså ei stø. Gardsnavnet skulle dermed bety den kalde støa.

Om landskapet

Kalstø er den vestligste av gardene i Avaldsnes, mellom utmarka til Hinderåker i øst og Stoggdal i nord.

  Garden ble liggende øde etter Svartedauden til fram på midten av 1600-tallet. Da Kalstø har en forholdsvis god havn førte det til at fiske og sjøfart kom til å spille en stor rolle for folket på garden.

Om næringsgrunnlaget

Det ble åkeren som lokaliserte bosetningen. I en matrikkel fra 1668 leser vi at Kalstø hadde ”en meget ringe jord til alt”. I 1775 ble det sådd 1 ¼ tønne korn og høstet 9 tønner, altså 7,3 foll. Men nydyrkingen må ha økt betydelig, for ved tellingen i 1865 ble det sådd ½ tønne bygg, 12 tønner havre og 6 tønner poteter. I tillegg var der 5 husmannsplasser, hvor det til sammen ble sådd 1/8 tønne bygg, 9 tønner havre og 6 ½ tønner poteter.

  Om husdyrholdet vet vi at det i 1802 kunne føs 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Disse tallene var øket til hele 2 hester, 14 kyr, 80 sauer og 2 griser i 1865. Og i tillegg fantes det på husmannsplassene 1 hest, 11 kyr, 31 sauer og 2 griser, så fôr-ressursene må ha vært utnyttet til det ytterste.

Om eiendomsforhold

Tunet og den gamle innmarka ligger like sør for den sydlige armen av Kalstøbukta i et nord-sørvendt daldrag. Garden ble kanskje ryddet i Hinderåker utmark. Dette skjedde kanskje i vikingtid, noe gravfunn kan tyde på.

  Fra gammelt av var Kalstø geistlig gods under biskopen i Stavanger. I den første tida var landskylda bare 4 spann korn, men ble satt opp til 16 spann i begynnelsen av 1800-tallet. Ola Toresen var den første brukeren som fikk kjøpe jord og ble dermed den første selveieren i nyere tid.

  Det er ikke uventet å finne en så liten gard udelt til langt ut i 1800-åra. Det var rett og slett ikke plass for flere enn en bruker. Deling av garden fant sted i 1893 (bnr.2) og 1902 (bnr.3).

  I vikene og dalene slo det seg ned husmannsfolk. Navn på slike plasser er Stakkslettå, Skokkane eller Stakk, Myrå, Kleivå, Kvernavik, Uratre og Tre, Neset og Bjørneplasset.

  I 1875 bodde det 57 mennesker på Kalstø som livnærte seg av jordbruk og fiske.


 

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karmøy. (Stavanger 1991).

Lokalisering – se kart øverst