Tirsdag 20. November 2018 - 13:29  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Vett

Vekteining, brukt som mål for jor. 6 spann er 1 vett.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Stoggdal

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 78_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 15.05.2008

 

*****

Klikk for STØRRE KART
På kartskissen over
matrikkelgarder i tidligere
Avaldsnes kommune
(fra 1965 Karmøy) er
Stoggdal (78) markert
med gul farge.

1838-51: Matr.nr.26.

1851-86: Matr.nr.19.

1886-1965: Gnr.19.

1965-: Gnr.78. 

 

Hva navnet betyr

Navnet skal vissnok skrive seg fra sammensetningen stokk og dal. Hvilke stokker det kan ha vært er usikkert. Kan det ha vært funnet fururøtter eller furustokker i myrer her ute?

 

Om landskapet

Det som var boplass og som seinere ble skilt ut som matrikkelgard var et stykke av nordøst-sida av Kalstøbukta – fra den østlige armen av denne bukta og nord til vika inn fra Stoggdalsholmen.

Innmark og hus ble ryddet og bygd i daldraget mellom Kalstøbukta og Stoggdalsvatnet.

 

Om næringsgrunnlaget

I 1723 kunne folket i Stoggdal så ¾ tønne og høste 3 ½ tønne korn. Dette økte noe utover 1700-tallet til 1 ½ tønnes utsæd i 1775. Men i 1802 er det bare nevnt 1 tønnes utsæd igjen. Men åkerarealet ble utvidet og i 1865 sådde de 1/8 tønne bygg, 3 tønner havre og 2 tønner poteter.

 

Åker måtte ha gjødsel og det fikk brukerne fra husdyr. I 1723 er det sagt at plasset kunne tåle 2 beist. I 1802 kunne de vinterfø 2 kyr, 1 ungnaut og 4 sauer. Dette tallet var i 1865 økt til 5 kyr, 30 sauer og 2 griser. Hvert gresstrå må ha vært utnyttet.

 

Om eiendomsforhold

Stoggdal var egentlig en husmannsplass under Visnes og da til den delen av garden som lå til bispestolen. De første som bodde her var altså husmenn under Visnes.

 

Den første brukeren er nevnt omkring 1720. På høsttinget i 1730 spurte futen Nils Hundt om hvem som skulle ha tienden av Stoggdal. Tingfolket svarte da at Stoggdal aldri hadde betalt tiende. Den hadde blitt betalt av hovedgardene Visnes og Kalstø. Det ble svart at ”Stockdal er optagen i fellesmark, dog nøt de private eiere i Wixnes en del deraf tilforn, men nu oppebærer biskopen all landskyldet og de faar intet”.

Det har alltid bare vært plass for en husholdning i Stoggdal.

 


 

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karmøy. (Stavanger 1991).

 

Lokalisering – Stoggdal: forstørre kartet øverst