Torsdag 15. November 2018 - 21:33  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Landsskyld

sjå skyld.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 2_2 Noen navn forteller historie >> Særpregete navn på prestegarden
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Særpregete navn på prestegarden

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_2_201
Skrevet av Aadne Utvik - 14.05.2008

Viktige historiske hendelser knyttes til mange navn på Avaldsnes prestegard (og tidligere kongsgard). De navnetolkningene og beskrivelsene om her er gitt trenger ikke være endelige. Andre medarbeidere må gjerne komme med mer stoff. Dessuten foregår det hele tiden arkeologisk og historiske forskning på knyttet til prestegardens grunn og havneområder. Dette kan få betydning for hvordan stedsnavn kan tolkes.

***** 

 

Prestøyane

Det er et navn som særlig byfolk i nyere tid har brukt for Bukkøy. Øya var statlig eiendom. Den var kjent som et mye brukt turområde i første del av 1900-tallet. Der var det planter skog og der var det brukbare badeplasser. Trolig har ”Prestøyane” vært et fellesnavn for øyer og holmer fra Bjønnholmen til Husøy, altså en betegnelse for all sjøeiendom under prestegarden.
I praksis synes navnet mest å være brukt av folk på fastlandet. I dialekten brukes øynavnene vanligvis i bestemt form, som Bukkøynå, Fårøynå, Stutøyå.

Fantaskar

Ved sørenden av Kongshaugen var det tidligere en fjellknatt som dannet et lite skar. Navnet skal komme av at stedet var den første plassen folk på prestegarden kunne oppdaget at det kom fantefølge til gards. Da måtte alle dører låses.
Omkring 1950 ble fjellknatten fjernet. Nordvest for Fantaskar lå et fredet område av steiner. De gamle trodde at underjordiske holdt til der. Området ble ryddet og gråsteinen ble brukt ved utvidelse av veien, visstnok i samband med jubileet i 1950.
På offisielle kart er Fantaskar ofte feilplassert nederst i bakken.

Flaghaugen

Navnet brukes for et avgrenset sted nord for Olavskirken, hvor det tidligere raget en berømt gravhaug. Nå sees bare omkretsen av haugen på begge sider av kirkegardsmuren.
Navnet ble kjent fra 1834 (sogneprest Brun), og ble fra siste del av 1900-tallet også skrevet Flagghaugen. Det skal visstnok ha stått en flaggstang på haugen.
I skriftlige kilder møter vi i tillegg både navn som Kuhaugen og Augvaldshaugen. De gamle skal ha brukt navnet Fløyhoien – forklart som ”haugen på fløyen”.
Den nynorske formen flag betyr mold og nakent berg (Ivar Aasen: ”Bredt sjøstykke omgitt av holmer og skjær”.) Dette gir assosiasjoner til haugens plassering i landskapet.
Tormod Torfæus skrev i et brev i 1690 ”… haugnum theim stora firir nordan kirkiuna a Augvaldznesi, sem enn nu kallast Kongshoyden.”
Dette viser at Flaghaugen har vært et av flere nyere navn, men at den mektige høvdingens navn fra 200-tallet dessverre er skjult for alltid.

Gloppe

Navnet blir nå brukt om Gloppeneset, en landtunge vest for Bukkøy. Den vanligste stedfestingen har nok vært til gjestgiverstedet med handel, gjestgiveri og tingstue på østsiden av Gloppeneset. I tilknytning til eiendommer ble brukt Nordre Gloppe og Søndre Gloppe. Det er rimelig å oppfatte Gloppe som et naturnavn. Det trange sundet mellom Gloppeneset og Fårøy har en markert bratt vegg – likt med det enda trangere sundet mellom Bukkøy og Gloppeneset. Dette kan ha dannet grunnlaget for Gloppe-navnet.
”Gloppe” kan opprinnelig har vært benevningen for sundet inn til Gloppehamn og det indre havneområdet. (Navneforskere har her en utfordring…)
Anbefalt artikkel om ”Gloppe”: Astrid Gautesen Gloppe – et lokalt sentrum gjennom skiftende tider. (Årbok for Karmsund. 1997-1998.)

Karvagrovene

I dag ser vi to store innhulninger i bakken (grof = grop) ned mot strandkanten i Austra Klaksholmvikjå. Når vi i dag betrakter landskapet må vi huske på at sjøen sto ca 1 ½ m høyere i vikingtid.
”Karve” (karfi på gammelnorsk) var en skipstype, som trolig ble brukt som proviant- eller utstyrsfartøy til krigsflåten. Er Karvagrovene et minne om et av havneområdene til kongsgarden? Eller mer prosaisk – var fordypningene i bakken et sted hvor det vokste karve?

Kjellarhaugen

Delvis restaurert gravhaug til høyre ved veien ned til Nordvegen Historiesenter.
Johan K. Christie (1842) har notert: ”For en del Aar siden groves en Poteteskjelder, ved hvilket Arbeide man paastaaer en Bonde, der foretog Gravningen skal være bleven rig; idetmindste var hans plutselige Overgang fra Armod til Velstand efter Kjeldergravningen fant Folk paafaldende. Det er denne Høi, Kraft kalder Daabshougen; men alle Spørgsmaal, for af Almuens Mund at faae Bekreftelse herpaa, have været mig frugtesløse, hvorimod dette Navn stundom tillægges Kongshougen” (Link til artikkel om ”Kongshaugen”. Under arbeid!)
Folkefantasien fant en forklaring: Bonden hadde funnet gravhaugen til kong Augvalds gudeku! I følge sagnet hadde Augvalds guddom hatt en klave av gull. Videre arkeologiske utgravninger må forventes.

Kjuklinghaugen

Høydedrag øst for barnehagen og skolen. Lars Skadberg skrev Kytling-haugane. Folk har trolig tenkt at første leddet betyr kylling, – i nynorsk normalform ”kjukling”.
En ny vei sørøst for haugen fikk i 2004 navneformen Køklinghaug. Dette navnevalget er svært interessant, da navnet bygger på en tradisjon som kanskje går over tusen år tilbake i tid.
Tormod Torfæus har skrevet i et brev at på stedet var det en gravhaug, som av bøndene (på 1600-tallet) ble kalt Køklinghaug. Torfæus trodde at haugen kunne være kalt opp etter Hækling, som sagaer nevner blant banemennene til kong Augvald. Torfæus tenkte seg at ”Hækling” var blitt forvansket til ”Køkling”.

Kongshaugen

En langstrakt naturlig haug, et høydedrag. En gjetning er at høydedraget kan ha danner et naturlig vern mot vest for bebyggelsen til den gamle kongsgardens hus. Opprinnelig kan navnet være knyttet til en bestemt gravhaug til en høvding som ble kalt konge.
På Kongshaugen har det tidligere vært flere markerte gravhauger av lik størrelse og alder, - kanskje også hus tilhørende kongsgarden.
En tradisjon forteller at det var fra Kongshaugen at kong Olav Tryggvason ”kristnet rygene”. Haugen skal derfor også ha blitt kalt Dåpshaugen (jfr. Kjellarhaugen.)

Nottå

Navnet finnes 3 steder og knyttet til små bukter. Den siste års spennende forskning om middelalderens havn tyder på at Nottå ikke har sammenheng med ”nattehavn”, altså et sted båter søkte hanv om kvelden til strømmen snudde ved Salhus.
Dialektformen ”Nottå” er mer trolig en rest etter hanseaternes havneområde Notow (også skrevet Notoy, Nothau, Notaw, Noto, Notouw, Notouwe, Nothowe, Nothow, Notoir). En tolkning er knyttet til navneskifte. En av øyene kan tidligere ha hatt navnet Nautøy. (Har det vært Bukkøy, Fårøy eller Stutøy?)
I Baglersagaen er nevnt at i samband med forliksforhandlingene på Kvitsøy lå kong Filippus i 1208 med flåten sin ”viđ Nauteyna”. Siste ordet er neppe sagt blant forskere om navnet Nottå.