Tirsdag 20. November 2018 - 13:11  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Mark

Vekt og mynteining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kongshaugen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_103
Skrevet av Aadne Utvik - 28.04.2008

Med navnet Kongshaugen forventer vi å se en stor gravhaug. I stedet er Kongshaugen i dag navnet på et langstrakt høydedrag sør og vest for kirken og gardstunet på Avaldsnes. Fra haugen får vi et utmerket utsyn til ”det historiske Avaldsnes”, og i tillegg har ”Kongshaugen” interessante historier å fortelle.

 

*****

 

Barndomsminner om haugen

Sven Matland (f. 1923)

kan fortelle at han minnes godt da det ble gravd i søre delen på Kongshaugen. Det var i 1934. Han besøkte ofte Kongshaugen, fordi faren Ånen Matland og naboen Ludvik Løften var med som arbeidere til å ta bort torvene.
     Sven Matland husker haugen som ei steinrøys, ca 1 m. høy. Den var ganske stor og hadde ei rund form. Der var også noen store steiner. De var avlange, ca 1 m lange og ½ m høye. De lå orientert tvers av høydedraget.

Thomas Kvalevaag (f. 1919)

”les for presten” da utgravingene ble gjort. Konfirmasjonssøndagen var 10. oktober 1934. Thomas gikk på et 2 måneders kurs på framhaldsskole på den tida. Klassen var på besøk på haugen sammen med lærer Jens Aarsand. Elevene ble vist omkring på haugen og fortalt hva som ble gravd fram. Blant utgraverne kjente han godt sin onkel Lars Larsen fra Fiskå og hans nabo Fredrik Olsen Kolstø.
     Thomas husker at det kom fram ei steinrøys, ca. 1 m. høy, noe uregelmessig i formen. Det var også reist større steiner. Disse var flate i enden. Han minnes at steinene sto som i to rader, men kan ikke ta igjen nøyaktig hvordan formen var. Da han hørte nevnt uttrykket fra gamle skrifter om en mulig ”tingkrets”, bekrefter han at de store steinene nok kunne ha vært til å sitte på.
     Etter utgravingen ble jordsmonnet lagt tilbake på steinrøysa. Det meste av steinene forsvant imidlertid etter hvert. Det ble sagt at det var forpakter Aasland som brukte dem til veiter og fyllmasse på prestegardsjordet. Læreren var svært interessert i fotografering og hadde et kasseapparat med. Thomas tenkte at kanskje noen av etterkommerne kunne ha tatt vare på bildene fra Kongshaugen.
     Som voksen ble Thomas Kvalevaag bonde i Kvalavåg og i tillegg bygningsmann. Han hadde alltid vært interessert i lokalhistorie. Thomas husker også en gravhaug på den nordre delen av Kongshaugen, men den forsvant siden.

 

 

”Jakten på Kongshaugen” i eldre tid

Oppå haugen er det et nokså stort, flatt platå. Dermed har haugen fått en majestetisk posisjon i landskapet. Med den nære plasseringen i forhold til middelalderkirken vil stedet kunne appellere både til sagndannelse og til utforskning.
     J.K. Christie (1842) har skrevet at Kongshaugen også ble kalt Dåpshaugen. Han mener at begge navnene viser til at stedet var der kong Olav Tryggvason holdt ting med rogalendingene. Det var da folket tok imot kristendommen en gang i 990-årene. I 1842 hevder han at det fantes en ”Tingkreds” på haugen og ”en Stump af en liden, halvomfalden Bautasten”. Det var også funnet et ”simpelt Jernsværd” midt inne i steinsetningen.
     Sogneprest Lars Skadberg anmodet i april 1934 museumsbestyrer Jan Petersen ved Stavanger museum om å komme til Avaldsnes. Under vårpløying på Kongshaugen var det nemlig kommet fram noe som så ut som to rekker med steiner øst-vest, på tvers av høydedraget. Det ble snakket om rester av et hus på Kongshaugen – og ordet ”kongsgarden” var noe folk plutselig var begynt å snakke om.
     Arkeolog Petersen kom til Avaldsnes i november samme år. Petersen fikk avdekket et område på 20 m en vei og 6 – 11 m den andre vei. Det lå tett med steiner overalt. Resultatet var skuffende, og Petersen skrev i sin rapport at ”det var ikke mulig å få til at det kunne ha vært grunnmur til veggene i et hus.”
     Men kunne det ha vært bunnlaget til ei stor gravrøys som skjulte seg under grastorva på Kongshaugen? Det ble foretatt geofysiske undersøkelser på Kongshaugen i 2004 og det ble funnet en steinpakning. Fasongen var langoval, omtrent slik Jan Petersens undersøkelse viste 70 år tidligere.

 

Nye arkeologiske utgravinger

I august-september 2005 ble det gjort omfattende arkeologiske registreringer på Kongshaugen i regi av Avaldsnesprosjektet. Fra 1. side i Haugesunds Avis 29.08.05 (papirutgaven) kunne vi lese:

  • Nye funn ved Avaldsnes kan være 2000 år gamle:
  • Arkeologer har avdekket fem uåpnede graver fra Kristi fødsel og fram til vikingtiden.
  • Den ene røysa på Avaldsnes har diameter på 17 meter og kan være Olav Tryggvasons tingsted.

 

Bruk din historiske fantasi!


     I boka Augvalds saga og Avaldsnes (Worums Forlag 1995) har Aadne Utvik plassert ulike fortellere på Kongshaugen.
     Den første som forteller er en kongesønn som kalles Fløsi. Det er på 300-tallet, etter at den mektige høvdingen i Flaghaugen var blitt hauglagt. ”Flaghaugfyrsten” er Fløsis farfar.
     Den siste fortelleren er Tormod Torvesen (Torfæus). Tidspunktet er 16. juni 1685, da Torfæus nyss var kommet tilbake fra Gard, hvor han mener å ha påvist Harald Hårfagres gravhaug. Mellom disse to personene blir vi kjent med historiene til 11 andre fortellere.
      Dette står i forordet: Personer med svært ulik sosial bakgrunn er litt ”plassert” på høgdedraget Kongshaugen sørvest for Avaldsnes kirke eller Olavskirken. I boka er haugen gitt ulike navn gjennom tidsperiodene, noe som gjenspeiler antatte vekslinger i sagatradisjone. (…) De tankene som personene formidler er et forsøk på å levendegjøre kulturlandskapet på Avaldsnes. Men det er også et ønske, at vekslingene i språk og stil skal kunne formidle endringer i menneskenes tanke- og følelsesliv gjennom skiftende tider.
    Utfordring til deg: Hva vil det historiske landskapet kunne fortelle deg, om du nyter den praktfulle utsikten fra Kongshaugen? Du vil nok få mer utbytte av utsikten om du skaffer deg lokalhistorisk kunnskap…